Melding om tilbakekalling av produktene ACU-150 og ACU-400
Les mer
Forberedelser til den ultimate utfordringen: Vår reise til Fastnet Race 2023
tirsdag - 31 oktober 2023
Når man begir seg ut på et eventyr så storslått som Fastnet Race, er grundig planlegging og nitidige forberedelser viktig for å lykkes.
2023-utgaven har av mange blitt omtalt som en av de tøffeste noensinne, og vår reise til Fastnet Race-starten var en kulminasjon av mange års hardt arbeid, besluttsomhet og en lidenskap for offshore regattaer.
Alle seilere vet at suksess ikke er garantert, og vår vei til Fastnet Race var intet unntak. Vi hadde vunnet et par nasjonale mesterskap og klasseseire i offshore regattaer underveis, noe som ga oss selvtillit. Men Fastnet Race var en unik utfordring som jeg ikke hadde klart å legge fra meg. Dessuten har tomanns offshore regatta alltid hatt en spesiell tiltrekningskraft, fordi det krever kontinuerlig årvåkenhet og teamarbeid. Utfordringen var derfor å konkurrere i 2023 Fastnet Race som et tomanns team. Men for å lykkes er det først og fremst to viktige faktorer som spiller inn: planlegging og forberedelse. Med over 30 års erfaring som prosjektleder forstår jeg hvor viktig disse elementene er for å nå målene dine.
For det første er det ingen enkel sak å få bli med i RORC Fastnet Race. Det krever kvalifiserende seiling, overlevelses trening og sikkerhetskontroller, og det er ikke uten grunn. Det første forsøket vårt i 2021, også som tomanns lag, ble en prøvelse av de sjeldne, og vi måtte gi oss etter kun 36 timer. Selv om det var en stor skuffelse på det tidspunktet, var det i ettertid en verdifull lærdom. Vi lærte hvor viktig det er å ha svært gode seil for hardt vær, pålitelig elektronikk, en svært pålitelig autopilot og riktig mental innstilling. Vi forstod at vi ikke hadde testet båt og utstyr godt nok for ekstreme forhold. Det reiser det grunnleggende spørsmålet for alle som forbereder en seilas: Venter man på motgang, eller oppsøker man den for å sikre beredskap?
I den påfølgende sesongen arbeidet vi målrettet med å løse alle problemene vi støtte på i 2021. I samarbeid med One Sails South har vi utviklet forseilet No3 for å takle sterkere vind. For å løse elektronikkproblemene inngikk vi et samarbeid med Raymarine og brukte Axiom 2 Pro-plottere sammen med EV200 Autopilot. Disse ble kombinert med vår eksisterende type 1 drivenhet, Raymarine trådløse instrumentering og Cyclops rig load sensor på forstaget.
Som i 2021 viste det seg at seilasene i 2023 foregikk i forholdsvis lett vind, og regattaen Myth of Malham viste seg å være den viktigste testen. De siste 8 timene av seilasen blåste det over 25 knop, noe som ga oss mulighet til å finjustere utstyret og strategiene våre for disse forholdene. Den store testen var for eksempel autopiloten, som klarte seg usedvanlig godt i 20-25kts TWS og opprettholdt ytelsen innenfor 15 % av polarmålene. Dette ga oss den selvtilliten vi trengte for å vite at vi kunne konkurrere i en regatta over flere dager. Vi sikret oss til og med seieren i vår klasse i Myth of Malham-regattaen, et bevis på vår fremgang.
Da vi tok fatt på 2023 Fastnet Race, var det med nervøs selvtillit, siden vi sto overfor lignende forhold som 2021, mer enn 20kts vind mot tidevann samt vind som var ventet å øke til 40kts i løpet av de neste 4-8 timene.
Med to rev i storseilet og et rev i No3 headsail (No4) var vi forberedt på de sterkere vindene og tidevannsutfordringene som ventet oss ved Hurst Castle. Forberedelsene våre viste seg å være kloke da vi møtte de tøffe forholdene. Et mindre problem med vår prefeeder førte imidlertid til at et seil viklet seg fast. Det var et øyeblikks tilbakeslag som kostet oss dyrt, og vi ble tvunget til å falle av i over 11 knop for å løse problemet, noe som kostet oss verdifull tid og avstand på vannet. Resultatet av dette var at vi gikk glipp av tidevannsporten på Portland, et kritisk strategisk punkt, og deretter slet vi med å gjenvinne posisjonen. Igjen viser det hvor viktig det er å være nøye med detaljene i offshore regattaer.
I løpet av den første natten økte vinden betydelig til jevnt 35-40kts i flere timer, dette var varslet. Det var tøft men vi taklet det bra. Mange trakk seg i de første 12 timene, og rundt 45 % av flåten vendte hjemover av ulike grunner. Plotteren Axiom 2 viste seg å være uvurderlig i denne perioden, spesielt om natten, for å vise AIS-målene til båtene som avbrøt regattaen og returnerte samt de mange distress anropene underveis.
Da vi passerte Lands End på dag 2, hadde vi en ny 6 times periode med mer enn 30kts og 5-6m sjø. Da vi hadde passert trafikkseparasjonssystemet, hadde vi en periode på flere timer der vi kunne slappe litt av, fortsatt med høy sjø og 30kts, så vi koblet inn autopiloten, som styrte båten perfekt og holdt farten innenfor 90 % av målene, noe som var et akseptabelt ytelsestap og ga oss verdifull tid til å hente oss inn igjen.
Turen til og fra Fastnet Rock seilte vi godt og vi tok innpå en del av flåten. Da vi hadde rundet Scillyøyene og var på vei nedover Den engelske kanal, møtte vi på neste lavtrykk. Igjen hadde vi 20-30kts og 4 m sjø med surf i konstant 12-15kts og av og til 18-20kts, noe som er ganske mye i en J/109 med 2 personer og 4 dager inn i racet!
Den siste natten var spesielt mørk, så mørk at man ikke kunne se baugen og slett ikke bølgene. Med varsel om tette skyer, regn, 30kts og 4-5m sjø hele natten reduserte vi seilene tilbake til 2 rev og no4. Før det ble mørkt brukte vi tid på å justere seil og piloten for å optimalisere hastighet/kurs slik at vi kunne kontrollere båten under dekk. Deretter gikk vi en times vakt med fokus på AIS-målene på plotteren, og bemannet VHF-en for å kommunisere med skip mens vi navigerte gjennom de svært travle skipsledene og de mange fiskefartøyene. Piloten var igjen suveren til å kontrollere båten nedover bølgene, med noen engstelige øyeblikk innimellom når vi surfet avgårde i 15-18kts. Så kom vi til bunnen av en bølge og en ny kort pause (som virker som en evighet, men jeg tok tiden: 3 sekunder) mens piloten bestemte retningen etter de skiftende vind- og bølgeforholdene, mens neste bølge løftet båten igjen. Spennende, slitsomt, angstfylt og herlig på samme tid.
Til slutt ble reisen vår til Fastnet Race en kulminasjon av forberedelser, erfaring og viljen til å lære av feilene våre. Det lærte oss at suksess i offshore regattaer ikke bare handler om dyktighet og lidenskap, men også om grundig planlegging, forberedelser og evnen til å tilpasse seg uforutsette utfordringer. Raymarine-utstyret var viktig med tanke på påliteligheten, kvaliteten og funksjonaliteten. Fastnet Race var den ultimate testen, og selv om vi opplevde tilbakeslag, kom vi ut av det med mye kunnskap og en enda sterkere vilje til å fortsette å seile fort.
